Klimagassregnskap for bygg: krav, metode og ombrukets rolle

Et klimagassregnskap for bygg er en beregning av klimagassutslippene fra bygningens materialer og livsløp, uttrykt i CO2-ekvivalenter. For nye boligblokker og yrkesbygg er det lovpålagt gjennom TEK17 § 17-1, og det skal utarbeides etter metoden i Norsk Standard NS 3720. Ombruk teller spesielt godt fordi ombrukte materialer regnes som byrdefrie. Se også den samlede oversikten over lover og regler for ombruk i byggebransjen.

Hva er et klimagassregnskap for bygg?

Et klimagassregnskap kvantifiserer hvor store klimagassutslipp som er knyttet til et byggeprosjekt, målt i CO2-ekvivalenter. I stedet for å behandle klima som en påstand, gjør regnskapet utslippene målbare, sammenlignbare og etterprøvbare.

For bygg handler mye av utslippene om materialene: produksjon av stål, betong, tegl, isolasjon og andre byggevarer står for en stor del av et byggs samlede klimafotavtrykk. Et klimagassregnskap fra materialer synliggjør nettopp dette, og gjør det mulig å styre valgene i prosjektet mot lavere utslipp.

Kravet i TEK17 § 17-1

Byggteknisk forskrift stiller krav om klimagassregnskap fra materialer i TEK17 § 17-1. Kravet har vært gjeldende siden 1. juli 2022, med en overgangsperiode etter innføringen.

Kravet gjelder ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning. Definisjonene er vide:

• Boligblokk: alle boligbygninger som ikke er småhus. Småhus omfatter eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer.
• Yrkesbygning: alle bygningstyper som ikke er boligbygning.

Småhus faller altså utenfor kravet. For bygg som omfattes, skal klimagassregnskapet foreligge som en del av dokumentasjonen i byggesaken.

NS 3720 og hvilke faser som regnes med

Klimagassregnskapet skal utarbeides etter Norsk Standard NS 3720:2018, Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden gir felles regler for hvordan utslippene beregnes, slik at resultatene blir sammenlignbare mellom prosjekter.

Regnskapet skal som minimum inkludere følgende livsløpsmoduler for de angitte bygningsdelene:

Modul	Hva den dekker
A1-A3	Produksjon av byggevarene (råvarer, transport til fabrikk, produksjon)
A4	Transport av byggevarene til byggeplassen
B2	Vedlikehold i bruksfasen
B4	Utskifting av komponenter i bruksfasen

I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i regnskapet. Grunnlaget for beregningene er miljødeklarasjoner (EPD-er) for de enkelte produktene. En EPD dokumenterer klimaprofilen til et produkt etter en standardisert metode.

Hvorfor ombruk gir størst utslag

Det er i materialvalget de store kuttene ligger, og her skiller ombruk seg ut. Ombrukte materialer regnes som byrdefrie: utslippene fra den opprinnelige produksjonen (modul A1-A3) tilfaller ikke det nye bygget, fordi de allerede er bokført på det opprinnelige byggets regnskap. Dette følger End-of-Waste-prinsippet, som Grønn Byggallianse har lagt til grunn i sin anbefalte metode for beregning av klimagassutslipp ved ombruk.

I praksis betyr det at et ombrukt stålelement eller en ombrukt teglstein kommer inn i det nye regnskapet med tilnærmet null produksjonsutslipp. Det som teller med, er utslippene fra å demontere, transportere og eventuelt bearbeide materialet for ny bruk. Dette er grunnen til at ombruk gir den største klimagevinsten per komponent, slik avfallshierarkiet tilsier.

Skal gevinsten telle i regnskapet, må det dokumenteres hva som faktisk ble ombrukt, i hvilke mengder. Der kommer kartleggingen inn.

Fra ombrukskartlegging til klimagassregnskap

Et godt klimagassregnskap starter med gode data om materialene. En strukturert ombrukskartlegging registrerer type, mengde og tilstand for hvert element, og danner grunnlaget både for ombruk og for klimadokumentasjonen.

Når disse dataene er strukturert, kan klimagevinsten fra ombruk regnes ut og dokumenteres uten dobbeltarbeid. En CO2-rapport kan genereres fra de samme kartleggingsdataene, og resultatet peker mot kompatibilitet med rapportering etter EU-taksonomien og CSRD. For metodikken Rehub følger, se CO2-veilederen.

Vil dere se hvordan Rehub kobler kartlegging, ombruk og klimagassregnskap i én arbeidsflyt? Ta kontakt for en gjennomgang.