Fra deponi til inntekt: et regnestykke

I et middels rive- eller rehabprosjekt ligger det materialverdier på 200 000 til 2 millioner kroner som ellers går til deponi, pluss 50 000 til 300 000 kroner i spart avfallshåndtering. Begge postene går rett på bunnlinjen. Forutsetningen er at materialene er kartlagt og gjort tilgjengelige for kjøpere i tide.

Riving behandles som en ren kostnad i de fleste prosjektregnskap. Noe skal vekk, og det koster å bli kvitt det.

Det stemmer bare hvis materialene er verdiløse. Det er de sjelden.

To poster, ulik sikkerhet

Salgsverdien av materialer som kan omsettes ligger typisk mellom 200 000 og 2 millioner kroner i et middels prosjekt. Spennet er stort, og det er ærlig: verdien avhenger av byggeår, materialkvalitet og hvor enkelt delene lar seg ta ut hele.

Sparte avfallskostnader ligger typisk på 50 000 til 300 000 kroner. Denne posten er sikrere enn den første. Den realiseres i det materialet ikke går på container, uten at noen trenger å kjøpe det.

Skillet er verdt å merke seg når dere regner på et prosjekt. Salgsinntekten krever en kjøper. Den sparte kostnaden krever bare at dere lar være å kaste.

En ombrukskartlegging er forutsetningen for begge.

Hva som avgjør hvor i spennet dere havner

Byggeår. Bygg fra før 1960 har ofte massivt trevirke, teglstein og naturstein med høy verdi. Bygg fra 1960 til 1980 har mer betong og systemvegger, der verdien ligger i tekniske komponenter og innredning.

Demonterbarhet. Et vindu som skrus ut hele er verdt noe. Det samme vinduet knust under riving er verdt null. Rekkefølgen på arbeidet avgjør ofte mer enn materialet i seg selv.

Tid. Materialer som annonseres to uker før riving finner sjelden kjøper. Kartlegges de tidlig i prosjekteringen, rekker en interessent å planlegge henting.

Volum. Femti like dører selges lettere enn femti forskjellige. Store, ensartede partier har et marked. Enkeltdeler har det sjelden.

Hva det betyr for en lisens

Med en lisens på 60 000 til 100 000 kroner i året nås break-even på ett middels prosjekt. Resten er gevinst.

Sparte avfallskostnader alene dekker ofte lisensen, før noe materiale er solgt. Det er den delen av regnestykket som ikke avhenger av markedet.

I tillegg kommer klimadokumentasjonen, som ellers kjøpes som konsulenttimer til 50 000 til 150 000 kroner. Beregnes den fra kartleggingsdataene, er den en biprodukt av arbeidet dere uansett gjør. Se kostnader, tidsbruk og besparelser for en grundigere gjennomgang.

Forutsetningen alle overser

Verdien forutsetter at materialene er kartlagt strukturert og gjort tilgjengelige for kjøpere.

Et regneark i en skuff omsetter ingenting. Kolonnene varierer, mengdene lar seg ikke summere, og ingen utenfor prosjektet vet hva som finnes.

En oversikt strukturert etter NS 3451 og koblet til en markedsplass gjør materialene søkbare for noen som faktisk leter etter dem.

Tre feil som spiser gevinsten

Kartlegging for sent. Kommer kartleggingen etter at riveentreprenøren er kontrahert, er rekkefølgen på arbeidet allerede bestemt. Da rives det som kunne vært demontert.

Ingen ansvarlig for uttaket. Kartleggingen viser hva som finnes. Noen må likevel eie oppgaven med å få materialene ut og videre. Uten en navngitt ansvarlig skjer det ikke.

Ingen lagerplass. Materialer som må hentes samme dag de tas ut, mister de fleste kjøpere. Litt mellomlagring utvider markedet betydelig. Se hvordan lagre materialer for fremtidig ombruk.

Regnestykket i praksis

Kartleggingsplikten gjelder uansett for prosjekter over 100 kvadratmeter eller 10 tonn, se kartleggingsplikten: hva kreves egentlig?.

Jobben skal altså gjøres. Spørsmålet er om resultatet blir et dokument dere leverer til kommunen, eller et grunnlag dere tjener penger på.

Samme befaring. Samme plikt. Ulikt utfall.

Vil dere se hva materialene i deres neste prosjekt er verdt? Ta kontakt, så går vi gjennom et konkret bygg.