Materialgjenvinning
Materialgjenvinning er å bryte et materiale ned til råstoff for nye produkter, for eksempel knust betong som tilslag eller omsmeltet metall. Det ligger under ombruk i avfallshierarkiet, fordi resultatet som regel har lavere verdi enn utgangspunktet.
Nedbrytingen krever energi og gir ofte et materiale med dårligere egenskaper enn originalen. Betong som knuses til tilslag kan ikke bli bærende betong igjen.
Materialgjenvinning er likevel riktig håndtering for alt som ikke lar seg ombruke, og er langt bedre enn energigjenvinning og deponi. Poenget i avfallshierarkiet er rekkefølgen på vurderingen, ikke at gjenvinning er dårlig.
Se også
- Ombruk Ombruk er å bruke en bygningsdel på nytt i sin opprinnelige form, uten vesentlig bearbeiding. Det gir størst klimagevinst av alle håndteringsmåter under avfallsforebygging, fordi produksjonsutslippene ikke gjentas.
- Avfallshierarkiet Avfallshierarkiet er den prioriterte rekkefølgen for hvordan materialer skal håndteres: avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponi. Det er nedfelt i avfallsforskriften og i EUs rammedirektiv for avfall.
- Energigjenvinning Energigjenvinning er forbrenning av materialer for å utnytte energien som varme eller strøm. Det ligger lavt i avfallshierarkiet, under materialgjenvinning og godt under ombruk.
- Sekundærmaterialer Sekundærmaterialer er materialer som har vært i bruk tidligere og settes inn i ny bruk, i motsetning til nyproduserte primærmaterialer. Begrepet dekker både ombrukte komponenter og gjenvunnet råstoff.