Avfallshierarkiet
Avfallshierarkiet er den prioriterte rekkefølgen for hvordan materialer skal håndteres: avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponi. Det er nedfelt i avfallsforskriften og i EUs rammedirektiv for avfall.
Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Jo høyere opp i hierarkiet et materiale håndteres, jo mer av verdien og klimagevinsten beholdes. Et ombrukt stålprofil unngår hele produksjonsutslippet. Det samme profilet omsmeltet krever ny energi og gir et produkt med lavere verdi.
Hierarkiet er et prioriteringsprinsipp, ikke et absolutt påbud. Er et materiale forurenset eller teknisk uegnet, skal det håndteres lenger ned. Poenget er at valget skal begrunnes, ikke tas av vane.
Se også
- Ombruk Ombruk er å bruke en bygningsdel på nytt i sin opprinnelige form, uten vesentlig bearbeiding. Det gir størst klimagevinst av alle håndteringsmåter under avfallsforebygging, fordi produksjonsutslippene ikke gjentas.
- Materialgjenvinning Materialgjenvinning er å bryte et materiale ned til råstoff for nye produkter, for eksempel knust betong som tilslag eller omsmeltet metall. Det ligger under ombruk i avfallshierarkiet, fordi resultatet som regel har lavere verdi enn utgangspunktet.
- Energigjenvinning Energigjenvinning er forbrenning av materialer for å utnytte energien som varme eller strøm. Det ligger lavt i avfallshierarkiet, under materialgjenvinning og godt under ombruk.
- Deponi Deponi er sluttbehandling av masser som ikke kan nyttiggjøres på annen måte. Det er nederste trinn i avfallshierarkiet, og det alternativet all annen håndtering måles mot.
- Avfallsforebygging Avfallsforebygging er å hindre at avfall oppstår i det hele tatt. Det er øverste trinn i avfallshierarkiet, over både ombruk og materialgjenvinning.